Gevinsten ved å redusere slitasje er økt levetid på utstyr og anlegg. For å velge riktig løsning er det viktig å forstå årsakene til hvordan slitasje oppstår. Her får du vite det viktigste:
Slitasje er en av de vanligste årsakene til at utstyr og prosessanlegg blir skadet og ødelagt. Slitasje er i bunn og grunn en prosess som ikke kan stoppes fullstendig. Alt vil slites ut over tid. Men det finnes metoder for å bremse denne prosessen tilstrekkelig til at du kan øke levetiden betydelig.
Men før vi kan snakke løsninger må vi forstå problemet skikkelig.
Slitasje skyldes helt enkelt fremmedlegemer som beveger seg over og forbi en overflate. Som regel er dette mineralpartikler, som kan være hardere eller mykere enn metalloverflaten som er utsatt for slitasjen dette skaper.
Det er mange former for slitasje, og det brukes ulike begreper som uthuling, nedsliping og riper. Disse begrepene er ulike forklaringer på årsaken til slitasjen. Det kan for eksempel være små partikler som strømmer gjennom en pumpe, eller partikler som flyter forbi en overflate under trykk.
Last ned: Gratis guide for vedlikehold i prosessanlegg som olje & gass
Det er mange faktorer som påvirker hvor alvorlig slitasjen i utstyr eller anlegg blir. Slipemediet (partiklene) betyr mye: Grad av slitasje vil variere mye, avhengig av størrelsen, hardheten og formen på partiklene:
Når vi vet mer om disse faktorene er tiden inne for å se nærmere på riktig løsning. Men det viktigste spørsmålet finnes ikke blant punktene ovenfor. For å kunne bestemme riktig reparasjonsmetode for skadet utstyr, så må du vite hvor lenge det har vært i bruk. Dette gir en indikasjon på hvor aggressive de aktuelle partiklene faktisk er.
Tenk på dette eksempelet:
- Hvis vi har to systemer, ett som transporterer hard granitt, og et annet som transporterer mykt kritt: Hvilket av dem vil være utsatt for mest slitasje?
Mange vil anta at granitt er et hardere materiale, så det bør føre til mer skade. Selv om det stemmer, må vi huske alle de andre faktorene. Vi vet ikke noe om størrelsen på partiklene, mengden (konsentrasjonen), hastigheten eller annen nyttig informasjon om prosessen.
Over tid kan faktisk mykt kritt forårsake like mye skade på mekanisk utstyr. Et av de største problemene for selskaper som utvikler reparasjons- og beskyttelsesmateriell, er å ha nok informasjon om problemet som skal løses til å finne en pålitelig løsning. Jo mer informasjon, jo bedre.
Alt utstyr som er i kontakt med partikler, altså fremmedlegemer, vil over tid bli utsatt for slitasje. Eksempler er håndteringsutstyr for faste stoffer, debarkers, hoppers, knusere, transportskruer, transportbånd og ruller.
Alle disse er spesielt utsatt for slitasje, på grunn av materialene og stoffene de håndterer og er i kontakt med:
Les også: Overflatebehandling (coating): Hva bør du vite om polymeriske belegg?
Valg av riktig reparasjonsprodukt avhenger av hvilken type slitasje det er snakk om - nærmere bestemt hvilken vinkel partiklene angriper underlaget. Dette kaller vi innfalls- eller angrepsvinkelen.
De forskjellige typene av slitasje kan vi dele i to: Gradvis eller hard.
Gradvis slitasje oppstår når overflaten slites jevnt over tid, altså en ‘glidende’ eller ‘slipende’ form for slitasje. Det er når innfallsvinkelen på partiklene er lav, typisk mindre enn 30 ° i forhold til overflaten.
Hard slitasje oppstår når overflaten på materialet får sprekker eller mer punktvis slitasje på grunn av hard påkjenning, typisk slag. Dette skjer når innfallsvinkelen er høy, gjerne vinkelrett på overflaten, altså nærmere 90°.
Anbefalt: Reparasjon og vedlikehold av pumper, rør og tanker
I dette eksempelet skal vi se på en transportskrue i et vannbehandlingsanlegg , som var utsatt for betydelig slitasje og tap av metalloverflaten. Som en del av driften i et renseanlegg transporterte skruen tørket slam. De små, harde partiklene i slammet forårsaket slitasje på bladene til transportskruen.
Ettersom partiklene i slammet var veldig små, ble Belzona 1812 anbefalt, fordi den er beregnet for finere materialer. Bladene ble primet og belagt i samsvar med instruksjonene. Dette gjorde at transportskruen fortsatt kunne benyttes til oppgaven i et så tøft miljø, med minimal slitasje på metallet i bladene på transportskruen:
Les artikkel: Overflatebehandling for å beskytte mot aggressive kjemikalier
I dette caset skal vi helt tilbake til september 2007 og en krystalliseringstank. Bladene på mikseren var svært skadet som følge av slitasje. Mikseren er en del av et system for å fjerne svovel i røykgass, som er en vanlig modul i kraftverk over hele verden.
Innholdet av partikler var nok til å slipe ned kanten (eggen) på mikserbladene betydelig. Hvert blad ble nå primet skikkelig før de ble gjenoppbygget med Belzona 2111. Deretter ble bladene behandlet ytterligere med flere strøk Belzona 2131.
Ved å reparere mikserbladene på stedet i stedet for å bytte dem ut sparte kraftverket betydelige beløp. Besparelsen brukte den vedlikeholdsansvarlige til å reparere enda flere miksere i en annen tank, som de i utgangspunktet ikke hadde råd til å utføre. Dette ble gjort i den samme planlagte driftsstansen, slik at besparelsene økte ytterligere:
Lesetips: Reparasjon og beskyttelse av overflater: Når dyrest blir mest lønnsomt
En produsent av asfaltplater hadde trakter, som er en del av rør-opplegget for å transportere materialer som inngår i produksjonen av asfaltplatene. Her snakker vi blant annet om støv og fin grus med en diameter på omtrent 1/32’’ som forårsaker høy slitasje på innsiden av traktene. Dette er altså et eksempel med en kombinasjon av hard og gradvis slitasje.
Belzona 1812 ble påført for å prime traktene før behandling med Belzona 2111. Både stålet og Belzona 1812 ble sandblåst før overflatebehandlingen.
Volum gjennom trakten: 22,5 tonn grusmateriale per time 24 timer i døgnet / 7 dager i uken.
Produksjonen stenges ned 40 dager per år.
Opprinnelig har en slik trakt en forventet levetid på 1 måned. Andre behandlinger økte den til 7 måneder. Med Belzona-løsningen fungerer utstyret nå i 18 til 24 måneder vedlikeholdsfritt. De har til og med 1 eller 2 ekstra trakter på lager, i tilfelle. I dette caset endte kunden med å definere Belzona 1812 som sitt standard krav og som også brukes på andre applikasjoner.
Det er mange testmetoder tilgjengelig for å finne svaret på dette spørsmålet. Noen er standardiserte tester, for eksempel å måle rulleslitasje eller å bruke en trommel som det kjøres væske gjennom. Slike tester gir en indikasjon på hvor godt materialet vil fungere i virkeligheten.
Ved en rulle-test brukes et par hjul som kjøres over det aktuelle materialet (overflaten) over en bestemt tidsperiode. Materialprøven veies før og etter at testingen er fullført. Volumtapet blir deretter beregnet for å vise gjennomsnittlig tapt materialmengde. Dette kan testes under ulike forhold, for eksempel både vått og tørt.
En trommel med væske kan gi en enda mer virkelighetsnær test. Her blir gjenstanden, for eksempel et mikserblad eller et rør, plassert inni en roterende trommel som inneholder den aktuelle væsken eller slammet som materialet skal bli utsatt for, over en viss tid. Volumtapet måles, og fra dette kan man presist anslå slitestyrken til overflatebehandlingen.
Alle testresultatene finner du på arkene med produktspesifikasjoner for hvert enkelt produkt.
Last ned gratis vedlikeholdsguide i dag:
Bilder: Belzona. Toppbilde: Martin Adams på Unsplash